live while you can <3

i dag sov jeg seriøst til klokka nesten var ett. pleier aldri å sove så lenge men jeg hadde en grunn. kvelden før hadde jeg stått på beina i sju timer uten mat og drikke. holdt på å besvime til slutt. jeg hadde korkonsert pluss at jeg måtte servere mat til alle sultne foreldre der ute. tema for kormiddagen var 50 tallet og jeg var kledd i høy hestehale, rød leppesift, sånn kort skjerf på en sida av halsen, oppbretta jeans og ja.. det var det. syns ikke sjøl at jeg så ut som en person fra 50 tallet, men det funka. vet jeg har hatt en utrolig lang pause fra bloggen min og det beklager jeg. har bare ikke hatt tid.
nå ligger jeg i senga å later som jeg er sjuk kun for å slippe å vaske huset.  ja jeg kan være litt sleip iblant men hallo! jeg skal jo ha konsert i kveld og i morra å jeg trenger virkelig å spare på kreftene. er liksom unødvendig å bruke dem opp på å vaske.

i dag var jeg i min første baby shower. det er store greier her i usa. alt var så snålt. rosa is og rosa sjokolader. cookies som var forma som barnevogner og tåteflasker. masse rosa pynt osv. og kjære vene så mye gaver dem fikk. himmel og hav. det var helt vilt. utrolig dumt at jeg klarte å glømme kameraet mitt.
Ellers i dag har jeg støvsuga og tørka støv i hele huset, så flink som jeg er. Jeg dro på shopping med ei venninne, men alle klæra jeg hadde tenkt å kjøpe blei ikke noe av. sukk. jeg får ta det neste uke.

Jeg trudde jeg skulle dø av latter da "bestemora mi" fortalte meg om alt sladder og vas som skjer på et gamlehjem. ho sa det var hundre ganger værre enn på videregående skoler. for eksempel single gamle gubber som prøver seg på damer som er gift. også par som er gift flørter med andre når gubben/kona ikke er tilstede. og alt sladderet. er det noen som har en hemmelighet eller noe og forteller det til noen, så vet hele gamlehjemmet det neste dag. ser det for meg, dem gamle menneskene liksom. men det er vel det dem lever for. dem er ikke noe bedre enn vårs og vi er ikke noe bedre enn dem. haha.

ååååh, jeg skulle gjort mye for å fått taco bell til norge. det er den beste maten i verden og jeg har vært helt avhenggig i det siste. naaaaam. hadde vi hatt det i norge så hadde jeg seriøst levd på det, og kun det. selv om sjansene er veldig små for at vi får taco bell til lille notodden så kan jeg at least håpe på å få det til oslo. det hadde vært konge. jeg vet dt er mange som prøver å få det til oslo og det har vært snakk om det i flere år. så jeg sier bare at det er på tide å gjøre tanke om til handling.



 favoritten <3 også bare 6 kr !

"Ikke alle synes det er nok med å gifte seg i hjembyens kirke. Stadig flere vil gjøre bryllupet til noe ekstra spesielt. Da skjer kanskje vielsen under palmene på en øy i tropene"

ja takk ! finns det noe mere romantisk enn ett strand bryllup? finns det en mer romantisk måte å feire starten på et liv sammen med din kjære? det trur jeg jammen ikke det gjør. Jeg er bare 17 år, så det er kanskje litt rart at jeg allerede har bryllupsplanene mine klare. men når jeg en gang i fremtiden finner min drømmemann, så skal jeg gifte meg på en strand i stillehavet. Det har jeg bestemt meg for. Flere og flere norske gifter seg i utlandet og det har jeg absolutt ingen problemer med å skjønne. Tenk så romantisk da.. stå på en hvit strand med blått hav og palmer og avgi ekteskapsløfe om å stå ved din kjæres side for alltid. Det kan ikke bli mer romantisk etter min mening.

uheldigvis er det penger det står på, for et strandbryllup er ikke akkurat billig.. en må regne med å betale alt fra femti tusen og oppover. det kommer helt ann på hvem hva hvor. så da må jeg nesten sørge for at drømmemannen min er rik, for brylluppet mitt skjer ikke andre steder enn på en kritthvit strand i stillehavets hjemland..bare for å nevne det liksom.

Hei og hopp. Folk begynner vel å stå opp i norge nå. Jeg burde vel legge meg snart, men måtte bare snike innom bloggen en liten tur først. Jeg har nå tenkt å misunne alle med å fortelle at jeg om litt over tre uker reiser til hawaii. hawaii er seriøst drømmen. Jeg har alltid hatt lyst til å reise dit, og nå er det under en måned til jeg får oppleve amerikanernes mest populære reisemål. aahh, kan ikke vente. Det skal bli en utrolig herlig uke !








heeerlig <3

hvor går din drømmereise?

siden jeg ikke har tenkt å brette så altfor mye ut om livet mitt som utvekslingstudent i USA så kan jeg nevne at jeg gjerne svarer på spm hvis det er noe dere lurer på. Er det noen av dere som tenker på å være utvekslingsstudent i nærmeste framtid, så er det bare å sende meg en mail. Jeg svarer alle !  marihusk@hotmail.com
 

Meg på forberedelseskurs i NY med organisajonen jeg reiser med, STS. Er det noen av dere som har tenkt dere på utveksling, så anbefales forberedelseskursene på det sterkeste. En helt utrolig opplevelsesrik uke med mennesker fra hele verden. Minner som aldri glemmes !

Det har nå sånn cirka gått tolv måneder siden jeg sa til meg sjøl at jeg skulle begynne å blogge. Ett år etterpå, altså omtrent i dette øyeblikk, så har jeg endelig fått somla meg til det. Treig da du? Ja, det er meg. Etter at omtrent alle vennene mine har fått seg blogg, så blei presset for stort. Jeg kommer nå til å blogge hver eneste dag, det er jeg sikker på. Eller bare ikke. Men jeg skal prøve å skrive litt så ofte jeg har muligheten. Grunnen til at jeg tenkte for meg sjøl for ett år siden at blogging kunne være interessant, var fordi at jeg i august reiste til USA som utvekslingsstudent. Jeg tenkte at det kunne være veldig interessant å blogge om, men som sagt, det blei jo aldri noe av. Før nå da. Og nå har jeg vært i USA i over sju måneder allerede. Sju måneder ja, tenk hvor mye jeg kunne ha blogga på sju måneder i USA. Men neida, er man født treig, så er man født treig. Det er desverre ikke noe man kan endre på sånn over natta. Så til alle dere som trur og håper at jeg har tenkt å fortelle om alt jeg har sett og opplevd på de sju månedene...ja, hva skal jeg si? jeg må nok skuffe dere. For det første hadde det tatt nihundre år, rett og slett fordi at det jeg har opplevd på de sju månedene her i USA, tilsvarer mer enn jeg har opplevd i hele mitt liv. Og for det andre, veel, jeg gidder rett og slett ikke. 

men jeg kan begynne med litt informasjon, eller fakta kan man vel kalle det. Når jeg tenker meg om så kan vel informasjon og fakta være det samme. Om dere bryr dere om hva jeg nå skal informere om vet jeg lite om, men jeg nevner det alikevel.
Som sagt, jeg er utvekslingsstudent i USA for tida, og jeg bor i staten Illinois i en liten by som heter Columbia.Vertsfamilien min som består av Chris (45), Wendy (40), Connor (5) og Madison (4), tok meg imot som om jeg alltid hadde hørt til hos dem. Så jeg kan vel si at jeg kunne ikke vært mer heldig med familen. De har nå i løpet av de sju månenedene jeg har vært her, blitt som en familie nummer to for meg. Om tre måneneder reiser jeg hjem igjen til Norge.. og jeg må ærlig innrømme at jeg syns tida har gått alt for fort. Ja, så klart savner jeg Norge og venner og familie, men tida har liksom bare flydd forbi, og det er så mye jeg har lyst å gjøre på de tre månedene jeg har igjen her. Men det må jeg nesten blogge om seinere for nå er klokka natta, og jeg trenger søvn. Etter å har sett tre timer på the bachelor (som jeg har blitt helt hekta på), førte til at jeg ikke fikk trena før klokka ti om kvelden, så nå sovner jeg snart med datan i fanget. så god natt :)

Dette er den første posten på min nye blogg ;)